Lege Geir Flatabø (53) i Ulvik behandler autisme, ADHD og andre psykiske lidelser ved hjelp av årsaksrettet biomedisin. Han er Skandinavias eneste DAN-lege som har deltatt i undervisning ved Autism Research Institute (ARI) i San Diego. ARI ble grunnlagt av psykologen Bernhard Rimland i 1967 etter at han selv hadde fått en autistisk sønn.
– Den gangen hevdet amerikanske helsemyndigheter at autisme skyldtes ”kalde mødre som hatet sine barn”. Rimland visste at dette var feil og startet ARI for å samle inn og systematisere kunnskap om autisme. Han spurte foreldrene hva som hjalp for deres autistiske barn, og fikk mange svar. Det kom tydelig fram at diett, B-vitaminer og atferdsterapi var tiltak som ga god effekt, forteller Flatabø, som kan vise til gode resultater med korn- og melkefri diett og tilskudd av vitaminer, mineraler, enzymer og helsefremmende bakterier. Flatabø bruker også spesielle stoffer for å rense kroppen for tungmetaller, samt oksygenterapi og biofeedback, en treningsmetode som normaliserer funksjonene i sentralnervesystemet.
– Rimland mente det var etisk riktig å behandle autister basert på eksisterende kunnskap i stedet for å vente på eventuelle dobbeltblinde forsøk om ti eller tjue år. Sammen med en gruppe forskere startet han derfor ”Defeat Autism Now Think Tank”, sier Flatabø, og forklarer at DAN står for ”defeat autism now” (bekjemp autisme nå). Overlege og seniorforsker Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet i Oslo har i flere år vært med i denne gruppa, som i regi av ARI utdanner og sertifiserer leger med autisme som spesialfelt.
– Jeg ble godkjent Defeat Autism Now!-lege i 2005, men har jobbet etter deres prinsipper helt siden 1989..

Dette er autisme
Diagnosen brukes om et stort spekter av nevrologiske forstyrrelser som skyldes flere genetiske og miljømessige årsaker. En rekke faktorer kan påvirke nervesystemet og gi et autistisk syndrom. Ofte bruker man begrepet ASD (”autism spectrum disorder”) som et samlebegrep for autisme, Aspergers syndrom, atypisk autisme og psykisk utviklingshemming med autistiske trekk. Autisme er den tredje mest utbredte utviklingsforstyrrelsen og forekommer fem ganger oftere enn Downs syndrom og tre ganger oftere enn barnediabetes, også kalt type 1-diabetes

Funksjonshemming
Leo Kanner beskrev tilstanden autisme i 1947, og i dag blir det regnet for å være en livsvarig og invalidiserende sykdomsdiagnose. – De fleste autister trenger omfattende bistand fra familie og hjelpeapparatet gjennom hele livet og er av de mest hjelpetrengende innen barnepsykiatrien. Tilstanden påvirker særlig evnen til å kommunisere med språk og sosialt samspill, forteller Flatabø.
– Årsaksmessig skiller man mellom medfødt og regressiv autisme. Ved regressiv autisme starter symptomene etter at barnet har utviklet seg tilsynelatende normalt en tid, og tilstanden utløses gjerne etter vaksinasjon eller en infeksjonssykdom. Den dramatiske økningen i autisme de siste tjue årene, blant annet i USA, har først og fremst skjedd innen regressiv autisme. Økningen har vært så stor bare de siste årene at det ikke kan forklares med økt bevissthet eller bedre diagnosemetoder, understreker Flatabø.
– Hvert år fødes det rundt 50–60 barn i Norge med autisme, men hvis man regner med hele autismespekteret, ligger tallet i størrelsesorden 150–350 barn, sier han.
Autister har ofte tilleggsproblemer som ADHD (sviktende oppmerksomhet kombinert med hyperaktiv atferd), epilepsi, smerter, mage- og tarmforstyrrelser og forandringer i hud, hår og negler.
– ADHD, epilepsi, autisme og for eksempel Downs syndrom er uttrykk for funksjonsforstyrrelser langs en akse hvor ADHD ligger i den ene enden av skalaen og Downs syndrom i den andre. Det mentale symptombildet avhenger av hvor hardt man er rammet hvor i hjernen og når det skjedde i barnets utvikling, forklarer han, og forteller at de fleste med Downs syndrom klinisk sett kan regnes som autister. Det samme gjelder Retts syndrom, en hjernesykdom med utviklingshemming som bare forekommer hos jenter.