Studier viser at ca. hver femte voksen person i Norge har en kroppsmasseindeks (KMI) på mer enn 30, som er definisjonen på fedme.

Vekt og høyde henger sammen. Det er derfor vanlig å bruke kroppsmasseindeks, KMI (engelsk: BMI = body mass index), i stedet for antall kg når vi definerer normal vekt eller fedme. KMI gir et godt bilde av fettmengden i kroppen. Kroppsmasseindeks beregnes ved KMI = vekt/høyde2 (kg/m2)

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert grenser for normal vekt og ulike grader av overvekt, som følger:

  • BMI 18 - 25 defineres som normalvekt
  • BMI > 25 defineres som overvekt
  • BMI > 30 defineres som fedme grad I
  • BMI > 35 defineres som fedme grad II
  • BMI > 40 defineres som fedme grad III

Overvekt er forbundet med økt risiko for hjerte-kar sykdommer og for utvikling av sukkersyke: type 2-diabetes. Det er spesielt økt midjeomfang som synes å disponere for sukkersyke. Det er derfor vanlig også å registrere midjeomfanget hos personer som får behandling for overvekt. Midjeomfanget brukes blant annet for å følge slankeprosessen. Dersom en trener og erstatter fett med muskler kan slankingen noen ganger vises bedre på midjemål enn på KMI.

Midjemål større enn 102 cm regnes som for stort hos menn

Midjemål større enn 88 cm regnes som for stort hos kvinner

Tidligere var det også vanlig å registrere hoftemål, men dette er vist å ikke gi noen nyttig tilleggsinformasjon. Det er først og fremst overvekten som gir utslag på risiko for sykdom, ikke hvordan overvekten er fordelt.

Kjelde: www.nhi.no